[Latinsk navn] Zingiber Officinalis

[Spesifikasjon] Gingerols 5,0 %

[Utseende] Lysegult pulver

Plantedel brukt: Rot

[Partikkelstørrelse] 80 mesh

[Tap ved tørking] ≤5,0 %

[Heavy Metal] ≤10PPM

[Oppbevaring] Oppbevares på et kjølig og tørt sted, hold unna direkte lys og varme.

[Holdbarhet] 24 måneder

[Pakke] Pakket i papirfat og to plastposer inni.

[Nettovekt] 25 kg/trommel

[Hva er ingefær?]

Ingefær er en plante med bladstilker og gulgrønne blomster. Ingefærkrydderet kommer fra plantens røtter. Ingefær er hjemmehørende i varmere deler av Asia, som Kina, Japan og India, men dyrkes nå i deler av Sør-Amerika og Afrika. Det er også nå dyrket i Midtøsten for å bruke som medisin og med mat.

[Hvordan virker det?]

Ingefær inneholder kjemikalier som kan redusere kvalme og betennelse. Forskere mener kjemikaliene virker primært i magen og tarmene, men de kan også virke i hjernen og nervesystemet for å kontrollere kvalme.

[Funksjon]

Ingefær er blant de sunneste (og deiligste) krydderne på planeten. Den er full av næringsstoffer og bioaktive forbindelser som har kraftige fordeler for kroppen og hjernen din. Her er 11 helsefordeler med ingefær som støttes av vitenskapelig forskning.

1. Ingefær inneholder gingerol, et stoff med kraftige medisinske egenskaper
2. Ingefær kan behandle mange former for kvalme, spesielt morgenkvalme
3. Ingefær kan redusere muskelsmerter og sårhet
4. De antiinflammatoriske effektene kan hjelpe med slitasjegikt
5. Ingefær kan drastisk senke blodsukkeret og forbedre risikofaktorer for hjertesykdom
6. Ingefær kan hjelpe til med å behandle kronisk fordøyelsesbesvær
7. Ingefærpulver kan redusere menstruasjonssmerter betydelig
8. Ingefær kan senke kolesterolnivået
9. Ingefær inneholder et stoff som kan bidra til å forebygge kreft
10. Ingefær kan forbedre hjernens funksjon og beskytte mot Alzheimers sykdom
11. Den aktive ingrediensen i ingefær kan bidra til å bekjempe infeksjoner

Stevia rebaudiana er kjent som Madhu Tulsi. Dette er mye dyrket for sine søte blader. Stevia og solsikke tilhører familien asteraceae. Den søte urten Stevia er i ferd med å bli en viktig kilde til naturlig søtningsmiddel som et alternativ av sukker. Den erstatter raskt det kjemiske søtningsmiddelet som Splenda, Saccharine og Aspartame. Planten er hjemmehørende i tropiske og subtropiske områder i Nord-Amerika og Sør-Amerika. Det er nær rundt 240 arter av Stevia-slekten. Den dyrkes mye i land som Brasil, Colombia, Paraguay og Venezuela. I Venezuela brukes den i over 1500 år. Steviablader er 20-25 ganger søtere enn vanlig sukker. Ekstraktet av stevia Rebaudioside-A er rundt 300-400 ganger søtere enn vanlig sukker. Søtheten til stevia kjentes også lenge.
Det utvikles et godt marked for stevia innenlands så vel som internasjonalt. Dette er en stråle av håp for diabetespasienten. Siden det er en naturlig kilde til søtningsmiddel. Det brukes også til behandling av pasienter med fedme og høyt blodsukker. Det er ingen økning i sukkernivået etter inntak av stevia som søtningsmiddel som erstatning for vanlig sukker. Utskifting og omplanting
Fra de påfølgende årene vil noen planter dø av på grunn av ulike årsaker, disse hullene bør umiddelbart fylles av godt utviklede frøplanter. Avhengig av jordtype og forvaltning vil produktiviteten synke etter 5 år, og denne bør erstattes med ny plantasje.
Punjab, Haryana, Madhya Pardesh, Tamil Nadu……

Hva er BIOPOLYMER? Hva betyr BIOPOLYMER? BIOPOLYMER-betydning – BIOPOLYMER-uttale – BIOPOLYMER-definisjon – BIOPOLYMER-forklaring – Hvordan uttales BIOPOLYMER?

Kilde: Wikipedia.org-artikkel, tilpasset under https://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/ lisens.

Biopolymerer er polymerer produsert av levende organismer; med andre ord, de er polymere biomolekyler. Siden de er polymerer, inneholder biopolymerer monomere enheter som er kovalent bundet for å danne større strukturer. Det er tre hovedklasser av biopolymerer, klassifisert etter de monomere enhetene som brukes og strukturen til den dannede biopolymeren: polynukleotider (RNA og DNA), som er lange polymerer sammensatt av 13 eller flere nukleotidmonomerer; polypeptider, som er korte polymerer av aminosyrer; og polysakkarider, som ofte er lineært bundne polymere karbohydratstrukturer.

Cellulose er den vanligste organiske forbindelsen og biopolymeren på jorden. Omtrent 33 prosent av alt plantemateriale er cellulose. Celluloseinnholdet i bomull er 90 prosent, for tre er det 50 prosent.

En viktig definerende forskjell mellom biopolymerer og syntetiske polymerer kan finnes i deres strukturer. Alle polymerer er laget av repeterende enheter kalt monomerer. Biopolymerer har ofte en veldefinert struktur, selv om dette ikke er en definerende egenskap (eksempel: lignocellulose): Den nøyaktige kjemiske sammensetningen og sekvensen som disse enhetene er ordnet i kalles primærstrukturen, når det gjelder proteiner. Mange biopolymerer foldes spontant til karakteristiske kompakte former (se også "proteinfolding" samt sekundærstruktur og tertiærstruktur), som bestemmer deres biologiske funksjoner og avhenger på en komplisert måte av deres primære strukturer. Strukturell biologi er studiet av de strukturelle egenskapene til biopolymerene. Derimot har de fleste syntetiske polymerer mye enklere og mer tilfeldige (eller stokastiske) strukturer. Dette faktum fører til en molekylmassefordeling som mangler i biopolymerer. Faktisk, siden deres syntese styres av en mal-rettet prosess i de fleste in vivo-systemer, er alle biopolymerer av en type (si et spesifikt protein) alle like: de inneholder alle de samme sekvensene og antallet monomerer og har derfor alle samme masse. Dette fenomenet kalles monodispersitet i motsetning til polydispersiteten man møter i syntetiske polymerer. Som et resultat har biopolymerer en polydispersitetsindeks på 1.

Konvensjonen for et polypeptid er å liste dets konstituerende aminosyrerester slik de forekommer fra aminoterminalen til karboksylsyreterminalen. Aminosyrerestene er alltid forbundet med peptidbindinger. Protein, selv om det brukes i daglig tale for å referere til et hvilket som helst polypeptid, refererer til større eller fullt funksjonelle former og kan bestå av flere polypeptidkjeder så vel som enkeltkjeder. Proteiner kan også modifiseres til å inkludere ikke-peptidkomponenter, slik som sakkaridkjeder og lipider.

Konvensjonen for en nukleinsyresekvens er å liste nukleotidene slik de forekommer fra 5'-enden til 3'-enden av polymerkjeden, der 5' og 3' refererer til nummereringen av karboner rundt riboseringen som deltar i dannelsen fosfatdiester-bindingene i kjeden. En slik sekvens kalles den primære strukturen til biopolymeren.

Sukkerbaserte biopolymerer er ofte vanskelige i forhold til konvensjon. Sukkerpolymerer kan være lineære eller forgrenede og er vanligvis forbundet med glykosidbindinger. Den nøyaktige plasseringen av koblingen kan variere, og orienteringen av de koblingsfunksjonelle gruppene er også viktig, noe som resulterer i β- og β-glykosidbindinger med nummerering som er definitive for koblingskarbonene sin plassering i ringen. I tillegg kan mange sakkaridenheter gjennomgå ulike kjemiske modifikasjoner, for eksempel aminering, og kan til og med danne deler av andre molekyler, for eksempel glykoproteiner.